De eldste spellmennene vi vet om i Kvikne, er Løden Tostensfetten og Daniel Kleven. Løden var fra Rennebu og kom til Kvikne omkring 1740. Daniel var født på Stubsjøen i 1739 og omkring 1770 fikk han husmannsbrev på Hyllbekken under Vollan. Flere av «Danielslåttene» skal ha vært i bruk omkring 1900, men vi vet ikke hvilke det er.
Ola Jonsen Meldal, ble kalt «Blindingen», fordi han var blind. Han bodde i ei stue ved Svenskmoen og felespillet var levebrødet hans. Han døde i 1815.
Arne Bruen (1770 – 1841) var i lang tid den fremste spellmannen i Kvikne. Sønnen Halvor Bruen var også spellmann.
I det følgende omtales de eldste spellmenn som vi i dag kan knytte konkrete leker til, og videre yngre spellmenn som jeg kjenner til og som i større og mindre grad har drevet med dansespilling i Kvikne fram til omkring 1945.
Jørgen Bjørn var født i Folldalen i 1790, og døde på Bubakken i 1866. Han var sønnesønn av presten Hans Kristian Bjørn, som bodde på Frengstad fra 1738 til han døde i 1763. Jørgen Bjørn vokste opp på Alvdal og etter at han ble gift bosatte han seg i Fådalen. Han hadde stor slekt i Kvikne og var ofte her og spilte og besøkte venner og slektninger. Det er sannsynlig at han spilte det meste av det gamle sprenglekmaterialet fra Kvikne som vi kjenner i dag. Navnet hans er særlig knyttet til én sprenglek: Den siste Jørgen Bjørn spilte. Han ble sjuk mens han besøkte slektningene sine på Bubakken i 1866. Da han skjønte at det gikk mot slutten, ba han om å få fela og spilte da denne sprengleken. Ellers er navnet hans knyttet til Brudeslåtten. Jørgen Bjørn har aldri bodd i Kvikne, men vi regner han som kviknespellmann fordi han var her mye og spilte og hadde sterk tilknytning til bygda.
Just Estensvoll var født i 1805. Det er uvisst når han døde, men han levde antakelig i 1872, da garden ble overdratt til sønnen Ola. Just Estensvoll var den første læremesteren til Jo Støen. Han var morbror til Kristoffer Frendstad (Framstad), og var læremester og kilde for ham også. Kristoffer Framstad har skrevet ned en halling, der han oppgir Just Estensvoll som kilde.
Anders Rambech Knoff (1816 – 1905). Han var født på Vollan, men under oppveksten og i ungdomstida bodde han mest i Orkdalen. Han var svært aktiv spellmann i orkdalsområdet fram til han overtok Vollan først på 1840-tallet. Etter den tid spelte han ikke ute til dans. Det er uvisst hvor mye fra hans repertoar som er blant de “gammel-lekan” fra Kvikne vi kjenner i dag. Navnet hans er knyttet til en galopp og en marsj. Ellers er det også en teori om at det er Knoff som har brakt Brudeslåtten til Kvikne.
Per Kroken, “Pær Kroka”, var født i Kroken i Tunndalen i 1821, død i USA i 1894. Han fartet mye omkring som spellmann og skredder både i Kvikne og Tynset fram til 1864, da han flytta med familien til Hemne. I 1872 flytta han sammen med familien tilbake, til Movangen som hørte til Blanktjønnmoen, der søster hans var gift. Han bodde her til 1881, da han reiste til Amerika.
Det er flere polser, valser og et par galopper som er kjent som “Krok-leka”. Ikke minst valsene er interessante, som eksempler på tidlige valsemelodier som har vært i bruk i Kvikne. Han var neppe særlig aktiv som dansespellmann etter at han kom tilbake til Kvikne i 1872, men det er sannsynlig at Jo Støen og andre spellmenn hørte og lærte leker av ham i den tida, fram til han reiste til Amerika.
Anders Reitan (1826 – 1872) kom til Kvikne som lærer og kirkesanger i 1853. Han hadde et stort slåtterepertoar fra hjembygda Ålen. I Kvikne spilte han ikke offentlig til dans, det var ikke mulig å kombinere det med stillingen som lærer og kirkesanger. Han hadde likevel stor betydning for felespillet og musikklivet i det hele tatt i Kvikne. Han var læremester og inspirator for Jo Støen og Kristoffer Frendstad, og sannsynligvis også for Jo Bubakk. Han skrev ned mange leker, men en stor del av dette materialet er gått tapt. Sønnen Anders Haugen ga på 1880-tallet ut samlingen “100 norske slåtter og leker” i sitt og farens navn (Haugen og Reitan). Anders Haugen var flere ganger til Kvikne og besøkte sine halvsøsken. Han hadde da kontakt med Jo Støen og lærte noen slåtter av ham etter faren. Hvor mange av polsene i “De hundre” som opprinnelig er fra Kvikne er uvisst, men de aller fleste lekene i samlingen stammer fra Ålen. Det er sannsynlig at Anders Reitan brakte med seg mange nye leker og bidro til å fornye polsrepertoaret til Jo Støen og de andre kviknespellmennene. Sigurd Nymoen fortalte at Jo Støen ofte refererte til «De hundre» når han hadde spilt en pols. Noen ganske få polser i denne samlingen kan knyttes direkte til Anders Reitan. Det er også med noen valser her som han har laget.
Ola Langsletten (1828 – 1909) var bestefar til Martin Strøm. Martin vokste opp på Langsletten og bestefaren var sikkert den aller første læremesteren til Martin, som begynte å spille fele allerede i 5-årsalderen. I samlingen er det en brurmarsj som Martin Strøm har lært av Ola Langsletten. Utenom den vet jeg ikke noe mer om repertoaret til Ola Langsletten, men det er sannsynlig at han spilte de gamle sprenglekene fra Kvikne.
Ola Langsletten hadde ei særs god fele, som han hadde fått av sokneprest Schult. Det indikerer at Ola var en bra spellmann. Kristoffer Frendstad (Framstad) hadde fortalt om denne fela til Eivind Aakhus, som han turnerte sammen med i Amerika. Under ei konsertferd kom Aakhus inn på Langsletten og ville sjå fela. Han prøvde fela også og bød Ola 100 kroner for den, og fant han ut at den var verd mer, skulle han få hundre til. Dette var en pris Ola Langsletten ikke hadde drømt om, så det endte med at han solgte fela.
John (Jo) Støen (1850 – 1914) var den fremste dansespellmannen i Kvikne fra slutten av 1860-åra og fram til han døde i 1914. Han kunne over 100 polser, og alt vi kjenner av gamle kvikneleker i dag, har nok Jo Støen spilt i sin tid. Spillet hans beskrives som lett, og med god dansetakt. Jørgen Bjørn og Per Kroken var de viktigste av de eldre spellmennene han lærte slåtter av. Anders Reitan var også læremester for Jo Støen. Han lærte mye nytt slåttemateriale av Reitan, og Jo Støen bidro nok slik til at det kom inn mye nytt polsmateriale i Kvikne. I hans tid ble også dansetypene galopp/hoppvals og ringlender populære. Han spilte gamle rundvalser og valser i kunstmusikkstil, som ble svært populære i Kvikne. I Jo Støens tid ble det også etablert flerstemt samspill i forskjellige sammenhenger, der han alltid var med. Jo Støen var også aktivt med i sangkor og hornmusikk, og var en krumtapp i musikklivet i Kvikne gjennom hele sin levetid.
Kristoffer Framstad (Frendstad) (1852 – 1937) var søstersønn av Just Estensvoll. Han begynte tidlig å spille fele og var en god bygdespellmann da han reiste til Amerika første gangen i 1870. I 1874 kom han tilbake, og hadde da gjort store framskritt som felespiller. Han tok undervisning hos organist Martin Andreas Utbye i Trondheim, og fikk ham til å arrangere musikk for 3 feler. Dette var både gamle polser/sprengleker fra Kvikne og danser i kunstmusikkstil. Trioen som spilte dette besto foruten Kristoffer Frendstad, av John Støen og John Bobakk. Men Kristoffer reiste til Amerika igjen allerede i 1976. Etter noen år ble trioen reetablert, og senere ble det også andre former for flerstemt samspill i Kvikne. Så om Kristoffer Frendstad sjøl ikke var aktiv som musiker i Kvikne i så mange år, fikk det han satte i gang stor betydning i lang tid framover.
Han livnærte seg i mange år som konsertfiolinist Amerika, og kalte seg Framstad. I 1925 kom han tilbake til Kvikne og levde her i 12 år, til han døde i1937.
Det er bevart nedtegnelser av kvikneslåtter som Kristoffer Framstad gjorde i 1870-åra og mens han var i Amerika. Han skrev også ned noe etter at han kom tilbake til Kvikne. Gjennom disse notenedtegnelsene er han en viktig kilde til gamle kvikneleker.
Olav Trygve Hagen skriver at Kristoffer Framstad må regnes som den beste felespilleren Kvikne har fostret.
John (Jo) Bobakk (1854 – 1943) ble tidlig en god felespiller og spilte i yngre år sammen med Jo Støen og Kristoffer Frendstad. John Bobakk spilte første gang i bryllup sammen med søskenbarnet Jo Støen i 1868. Det var da begrepet “Joann” oppsto. John Bobakk måtte ganske tidlig overta heimgarden, og han engasjerte seg i kommunepolitikken. I en del år var han derfor mindre aktiv som spellmann. Utover på 1890-tallet og i mange år framover ble han mere aktiv igjen, og han spilte i utallige bryllup sammen med Jo Støen. Begrepet “Joann” blir nok stående i all framtid i kviknehistorien. John Bobakk spilte 1. fele i Stormusikken, som mer og mindre sammenhengende eksisterte fra slutten av 1890-tallet og framover til først på 1920-tallet.
Både Jo Bobakk, Jo Støen og Kristoffer Frendstad gikk på Sagatun og fikk da feleundervisning av blant andre Lars Holo. I 1873 tok Anders Sørensen inn på Bubakken, på vei til konsertturne i Trøndelag. Han ble da spurt om han ville gi noe undervisning, og det ville han. Det ble sendt bud til Støa etter Jo Støen, så han kom også. I 3 døgn underviste så Sørensen de to unge Joann. Betalinga han skulle ha for det, var mat og seng og ei flaske brennevin pr. dag.
Stengel Skogstad (1863 – 1946) gikk etter hvert inn i feletrioen etter at Kristoffer Frendstad reiste til Amerika. Han spilte mye sammen med Jo Støen i brylluper utover på 1880- og 1890-tallet. Senere begynte han med kontrabass (storfele), og da Jo Bobakk ble mere aktiv som spellmann igjen, ble Joann og «‘n Stengel på Gåla», som han ble kalt, mye brukt som bryllupsspellmenn. Skulle det være noe med et bryllup i den tida, måtte musikken besørges av Joann og ‘n Stengel på Gåla på storfelen.
Stengel Skogstad spilte også orgel. Olav Ween fortalte om Stengel at han på fele spilte bare gammel-leka, på orgel spilte han koraler, mens storfela ble brukt i samspill. Stengel Skogstad var altså en svært allsidig musiker.
Folkemusikksamleren Torleif Skjøtskift besøkte Stengel Skogstad i 1939, og skrev da ned mange polser etter ham. Dette er grunnlaget for en stor del av kviknepolsene som står i O.M. Sandviks «Østerdalsmusikken». Stengel Skogstad er slik en svært viktig kilde til gamle kvikneleker.
Knut Kristensen Storeng (1874 – 1940) spilte fele, men i noe mindre skala. En av valsene som vi har fra Martin Strøm, er etter Knut Kristensen Storeng.
Jakob Ween (1875 – 1926) spilte sammen med blant andre Joann. Han var hos Jo Støen og lærte felespill og slåtter av ham. På 1890-tallet spilte han mye sammen med Ansgar Hagen. I Stormusikken var han med og spilte bratsj. Han spilte gjerne konsertmusikk og danser i kunstmusikkstil, men han kunne også de gamle polsene, som han i noen grad overførte til sønnen Olav.
Johan Ansgar Hagen (1882 – 1900) spilte mye sammen med Jakob Ween, og gikk også og lærte av Jo Støen. Han fikk også undervisning i felespill og noter av faren, Ole J. (Ola) Hagen. Han døde i svært ung alder, før han ble etablert som dansespellmann. Han begynte tidlig å skrive ned musikk på noter og har skrevet ned både kvikneslåtter, og avskrifter både av nyere dansemelodier og fra Haugen og Reitans samling 100 slåtter og leker. Ansgar Hagen er slik, tross sin korte levetid, en viktig kilde til kvikneslåtter.
Jacob Frengstad (1895 – 1971) var den første som spilte kromatisk trekkspill i Kvikne. Det er dokumentert med bilde fra 1915, der han står med et lite kromatisk trekkspill. Vi har to leker etter Martin Strøm, som han har lært av Jacob Frengstad.
Sigurd Nymoen (1895 – 1991) spilte durspill og trekkspill. Det første var en 1-rader. Så ble det både 2- og 3-raders durspill før han fikk tak i kromatisk trekkspill. Det kjøpte han av Oskar Brevad på Røstvangen, som begynte med kromatisk trekkspill omtrent samtidig med Jacob Frengstad. Dette instrumentet eksisterer fortsatt og er i Iver Nymoen sitt eie. Han har fått det satt i stand, så det er fortsatt spillbart.
Sigurd spilte til dans, blant annet i smørstuggu på Estensmoen, der det ei tid ofte var dans.
Jorulf Grue (1898 – 1957) spilte hardangerfele. Han spilte mye i brylluper og til dans allerede fra omkring 1912 og utover til begynnelsen av 1930-tallet. Han spilte en del sammen med trekkspilleren Einar Frengstad. Mange av de gamle kvikneslåttene som Martin Strøm kunne, hadde han lært av Jorulf Grue. Martin var litt for ung til å ha lært særlig mye direkte fra Jo Støen, så Jorulf Grue er et viktig bindeledd mellom Jo Støen og Martin Strøm, de fremste spellmennene i Kvikne på henholdsvis 1800- og 1900-tallet.
Einar Frengstad (1899 – 1996) spilte trekkspill. Han fortalte at han spilte til dans sammen med Jorulf Grue fra omkring 1912. De spilte mye i smørstuggu ved Estensmoen på den tida. Dette er det tidligste dokumenterte samspill mellom fele og trekkspill i Kvikne, og vi vet da at det skjedde straks det kromatiske trekkspillet kom. Einar fortalte at trekkspillet sekunderte til polsene, mens på de andre dansetypene spilte både trekkspillet og fela melodien.
Martin Strøm (1903 – 1979) var den fremste dansespellmannen i Kvikne på 1900-tallet. Han spilte mest hardangerfele, men også vanlig fele. Han var en ivrig kappleikdeltaker og måtte der spille vanlig fele. Martin Strøm spilte i mer enn 100 bryllup og musikken var en del av levebrødet hans. Han spilte også (kanskje nettopp derfor) trekkspill. I bryllup og dans spilte han ofte sammen med trekkspill, først Nils Orkelbog og senere med Mikael Grøtli. Martin var bevisst på at han satt inne med en verdifull musikkarv, som han ønsket å bringe videre. Det var ingen i Kvikne som var interessert i å overta denne arven mens Martin levde, men heldigvis spilte han inn mye musikk på lydband. Martin Strøm er slik den aller viktigste kilden vi har til tradisjonsmusikk fra Kvikne. Lydopptakene etter Martin er også med og øker verdien av alle de gamle notenedtegnelsene som finnes.
Olav J. Ween (1907 – 1987) spilte fele. Han kunne ganske mange gamle kvikneleker som han for det meste hadde lært av faren, Jakob Ween. Han er en viktig kilde, både ved overlevering av leker og kunnskap om musikken og spellmennene.
Emil Schärer (1909 – 1997) spilte både hardangerfele og trekkspill. Han spilte til dans sammen med broren Heiri. Det var Heiri og Emil som spilte da Bjørklund ble gjenåpnet etter utvidelsen på 1930-tallet. Jeg har lært noen leker av Emil, av det tidlige trekkspillrepertoaret i Kvikne. Emil tilhører første generasjon trekkspillere, og er en interessant kilde når det gjelder tidlig spillestil på trekkspill.
Han lærte de gamle kviknepolsene av morbroren Stengel Skogstad, men etter at han ødela to fingrer på vensterhanda kunne han ikke spille fele. Han overførte ikke de gamle polsene til trekkspillet, og kunne derfor ikke lære bort noe av dette stoffet.
Nils Orkelbog (1912 – 1998) spilte trekkspill. Gjennom 1930- og 40-tallet var han av de beste utøverne på trekkspill i Kvikne. Varemerket hans var Jularbovalser. Han spilte en del sammen med Martin Strøm og han var læremester for flere yngre på Nord-Skogen som ble gode trekkspillere. Jarle Grue var en av elevene, og gjennom ham har vi flere polser etter Nils Orkelbog.
Mikael Grøtli (1923 – 2007) spilte trekkspill, men trakterte også fele og torader. I ung alder begynte han å spille sammen med Martin Strøm. De var faste spellmenn i en årrekke før og etter krigen. Mikael Grøtli var en fremragende musiker og svært viktig som supplerende kilde til Martin Strøm. Han er også kilde til et par leker etter faren, Anton Grøtli, som spilte toraders durspill.
Andre spellmenn:
Tore Løkken (Nygård) (1864 – 1949), durspill.
Anton Grøtli (1881 – 1958), durspill. To leker i samlinga er etter ham, pols nr. 2 og vals nr. 32.
Kristoffer K. Grøtli (1894 – 1966), durspill.
Johannes Jacobsen (1901 – 1982), trekkspill, spilte mye til dans før krigen, ofte sammen med brødrene Aksel, Lauritz og Odd.
Jens Storås (1902 – 1982), trekkspill. Spilte ofte sammen med Nils Orkelbog.
Aksel Jacobsen (1904 – 1972), trekkspill.
Lauritz Jacobsen (1907 – 1992), trekkspill.
Heiri Schärer (1907 – 1999), trekkspill, spilte sammen med broren Emil. Han hadde blant annet et Royal Standard-spill som brorsønnen Erling skaffet da han gikk på Orkdal landsgymnas.
Jens Fossum (1908 – 2006), fele. Var mest klassisk orientert, men spilte også til dans i brylluper m.v. Han tok vare på noter etter morbroren Kristoffer Framstad, og er slik indirekte en viktig kilde til tradisjonsmusikk fra Kvikne.
Ansgar Løkken (1909 – 1996), durspill og trekkspill.
Olaf Klemmetvold (1909 – 1991), trekkspill.
Magne Løkken (1911 – 1977), fele. Spilte en del sammen med Nils Orkelbog og Jens Storås.
Odd Jacobsen (1913 – 1988), trekkspill.
Arthur Jacobsen (1924 – 2008), trekkspill.
Snorre Øien, trekkspill. Han var særlig god til å spille tango.