08.05.2022
Det er nå lagt inn lydfil på Juliusmarsjen, halling/marsj nr. 13.
1a Kuleken
1a Kuleken. Hovedkilde: Olav Ween, fele. Olav Ween var usikker på detaljene, og han hadde hjelp av søstrene Marit og Ingeborg Stai, som var med og trallet. Olav fortalte at …
1b Kuleken
1b Kuleken. Kilde: Ingrid Bakken. Ingrid Bakken har ikke med første vendinga, som vi har i de andre utgavene, se 1a. Jeg vet ikke om hun ikke har brukt den, …
2 Ku-lokk
2 Ku-lokk. Kilde: Olav Trygve Hagen, notenedtegnelse. Det er ikke kjent hvem som er Hagen sin kilde.
3 Sau-lokk
3 Sau-lokk. Kilde: Olav Trygve Hagen, notenedtegnelse. Det er ikke kjent hvem som er Hagen sin kilde.
4 Lokken hinnes Inbor-Anna nr. 1
4 Lokken hinnes Inbor-Anna nr. 1. Kilde: Olav Trygve Hagen, notenedtegnelse. Jeg vet ikke hvem Inbor-Anna er.
5 Lokken hinnes Inbor-Anna nr. 2
5 Lokken hinnes Inbor-Anna nr. 2. Kilde: Olav Trygve Hagen, notenedtegnelse. Jeg vet ikke hvem Inbor-Anna er.
6 Lokk etter Margit Nymoen
Opptak av Margit Nymoen: 6 Lokk etter Margit Nymoen. Kilde: Margit Nymoen, sang. Margit fortalte at hun hadde lært lokken av faren, Esten Schärer. Han hadde lært den av sin …
7 So, ro te Blakkeby
7 So, ro te Blakkeby. Kilde: Marit Stai, sang. Marit fortalte at hun hadde lært bånsullen av mor si, Ane Ween, født Skjøtskift. Ane hadde i sin tur lært den …
8 Ett er nødig, dette ene
8 Ett er nødig, dette ene. Kilde: Olav Trygve Hagen, notenedtegnelse. Dette er den ene av bare to religiøse folketoner fra Kvikne som er kjent.
9 Overmåde full av nåde
9 Overmåde full av nåde. Kilde: Olav Trygve Hagen, notenedtegnelse. Dette er den ene av to religiøse folketoner fra Kvikne som er kjent.
10 Maren og Karen og Kristian
10 Maren og Karen og Kristian. Kilde: Kristine Hagen etter notenedtegnelse av Torleif Skjøtskift. Kristine Hagen var datter av Anders og Margrete Reitan. Hun ble gift med Ole J. Hagen …
11 Lille Kariusa Krita
11 Lille Kariusa Krita. Kilde: Kristine Hagen etter notenedtegnelse av Torleif Skjøtskift. Dette er nok også en bånsull, men det er dessverre ikke notert tekst til.
12 Den fromme fru Signe
12 Den fromme fru Signe. Kilde: Kristine Hagen, etter notenedtegnelse av Torleif Skjøtskift. Trolig en gammel skillingsvise.
13 Den skjønne Helene
13 Den skjønne Helene. Kilde: Kristine Hagen etter notenedtegnelse av Torleif Skjøtskift. Trolig en gammel skillingsvise.
14 Melodi
14 Melodi. Kilde: Olav Trygve Hagen, notenedtegnelse. Det er ikke oppgitt tittel eller andre opplysninger om melodien. Det kan være en gammel visemelodi som er brukt i Kvikne.
15 Fenstadvisa
15 Fenstadvisa. Kilde: Olav Trygve Hagen, notenedtegnelse. Det er Jens Amundsen Fenstad (1778 – 1825) fra Stadsbygd som har skrevet teksten til visa. Han ble tatt for falskmyntneri og avretta …
16 O sømand, du som vanker på oceanet ud
16 O sømand, du som vanker på oceanet ud. Kilde: Olav Trygve Hagen, notenedtegnelse. Dette er trolig ei gammel skillingsvise. Det er ikke skrevet tekst til visa.
18 E gjekk meg opp te sæterli
18 E gjekk meg opp te Sæterli. Kilde: Anders Reitan i Ludvig M. Lindeman: Norske fjeldmelodier. Anders Reitan sendte noen nedtegnelser til Lindeman, som ble tatt med i hans Fjeldmelodier, …
17 Å kom åt meg når e koke graut
17 Å kom åt meg når e koke graut. Kilde: Anders Reitan i Ludvig M. Lindeman: Norske fjeldmelodier. Anders Reitan sendte noen nedtegnelser til Lindeman, som ble tatt med i …
19 Lars Slinkerifot
19 Lars Slinkerifot. Kilde: Anders Reitan i Ludvig M. Lindeman: Norske fjeldmelodier. Anders Reitan sendte noen nedtegnelser til Lindeman, som ble tatt med i hans Fjeldmelodier, da de ble utgitt. …
20 Ola Reppom
20 Ola Reppom. Kilde: Anders Reitan i Ludvig M. Lindeman: Norske fjeldmelodier. Anders Reitan sendte noen nedtegnelser til Lindeman, som ble tatt med i hans Fjeldmelodier, da de ble utgitt. …
21 Å kleggen han sa no te fluggua si
21 Å kleggen han sa no te fluggua si. Kilde: Anders Reitan i Ludvig M. Lindeman: Norske fjeldmelodier. Anders Reitan sendte noen nedtegnelser til Lindeman, som ble tatt med i …
22 Tone i hallingtakt
22 Tone i hallingtakt. Kilde: Anders Reitan i Ludvig M. Lindeman: Norske fjeldmelodier. Anders Reitan sendte noen nedtegnelser til Lindeman, som ble tatt med i hans Fjeldmelodier, da de ble …
23 En liten hårrå i skogen går
23 En liten hårrå i skogen går. Kilde: Anders Reitan i Ludvig M. Lindeman: Norske fjeldmelodier. Anders Reitan sendte noen nedtegnelser til Lindeman, som ble tatt med i hans Fjeldmelodier, …
24 Guten oppi Bakka han vil e ha
24 Guten oppi Bakka han vi e ha. Kilde: Anders Reitan i Ludvig M. Lindeman: Norske fjeldmelodier. Anders Reitan sendte noen nedtegnelser til Lindeman, som ble tatt med i hans …
25 Lars Linkerifot
25 Lars Linkerifot. Kilder: Olav Ween og Marit Stai, sang. Lars Linkerifot er et velkjent vise i Kvikne og bygdene omkring. Den brukes også som pols. Variant: nr. 19. Se …
26 Kjerringa som gjer fire ting samtidig
26 Kjerringa som gjer fire ting samtidig. Kilde: Olav Ween, sang.
27 Jeg satte brillene på min nese
27 Jeg satte brillene på min nese. Kilde: Petra Knoff Jensen/Caspar Schärer. På sine eldre dager bodde Petra Jensen i Kvikne pleieheim. Da var det gjerne hun, sammen med Ane …
28 Går du itt unna så spenn e deg/Ola Bakar
28 Går du itt unna så spenn e deg. Kilde: Sigurd Nymoen, sang. 28 Ola Bakar. Kilde: Lilli Schärer Hansen, sang. Melodien er en polka som er kjent under navnet …
29 Stakkars Pær
Jeg har ikke hørt den spilt, men har brukt den sjøl som galopp. Se galopp nr. 16.
Halling
1 Grøthallingen 2 John Støens faste halling 3 Halling 4 Halling fra Kvikne 5 Bubakkhallingen 6 Skoglihallingen 7 Vårstemning
1 Grøthallingen
1 Grøthallingen. Kilde: Martin Strøm, fele. Martin Strøm brukte denne hallingen som grøtmarsj. Han fortalte at det gammelt var grøt og fisk andre bryllupsdagen. Spellmannen gikk da føre og kvinnfolk …
2 John Støens faste halling
2 John Støens faste halling. Kilder: notenedtegnelser av Olav Trygve Hagen og Kristoffer Framstad. Jeg har satt sammen en utgave ut fra to ulike nedtegnelser av Olav Trygve Hagen og …
3 Halling
3 Halling. Kilde: Olav Trygve Hagen, notenedtegnelse. Hallingen står som nr. 2 i den håndskrevne samlingen «Kvikneslåttar» av Olav Trygve Hagen. Jeg har ingen andre kilder til leken.
4 Halling fra Kvikne
4 Halling fra Kvikne. Kilde: Østerdalsmusikken, halling nr. 24. Jeg har ikke funnet noen håndskrevet nedtegnelse av denne hallingen. Olav Trygve Hagen har levert manus til de fleste kviknelekene i …
5 Bubakkhallingen
5 Bubakkhallingen. Kilde: Thorvald Trondsgård, Folldal, notenedtegnelser i Slåtter for vanlig fele, halling nr. 2a og b. Thorvald Trondsgård lærte denne hallingen av John Bobakk en gang han besøkte ham …
6 Skoglihallingen
Opptak med Martin Strøm, hardingfele: 6 Skoglihallingen, av Martin Strøm. Kilde: Martin Strøm, fele. Martin Strøm hadde denne hallingen som nyskapning på Fel-Jakupstevnet i Skjåk 14.-15. august 1971. Tittelen henspeiler …
7 Vårstemning
7 Vårstemning, av Martin Strøm. Kilde: Martin Strøm, notenedtegnelse. Martin Strøm hadde denne som nyskapning på Fylkeskappleiken i Engerdal 7.-8. juni 1975. Det finnes ikke noe opptak av hallingen. Martin …
8a Brudeslåtten
8a Brudeslåtten. Kilder: Olav Ween, fele og Kristoffer Framstad, notenedtegnelse. Kristoffer Framstad skrev ned marsjen tidlig på 1870-tallet, før han reiste til Amerika. Olav Ween spilte den for meg først …
8b Brudeslåtten
8b Brudeslåtten etter Martin Strøm. Kilde: Martin Strøm, fele. Martin Strøm har spilt i over 100 bryllup, og har en rik og personlig utforming av marsjen. Det finnes flere opptak …
9 Grøtleken
9 Grøtleken. Kilder: Olav Ween, fele og Olav Trygve Hagen, notenedtegnelse. Olav Ween fortalte at både Grøtleken og Grøthallingen ble brukt som grøtmarsj. Olav Trygve Hagens nedtegnelse har tittelen «Brurmarsj». …
10 Brurmarsj etter Ola Langsletten
10 Brurmarsj etter Ola Langsletten. Kilde: Martin Strøm, fele. Martin lærte marsjen av morfar sin, Ola Langsletten, i 1909. Ola Langsletten var født i 1828. Det er sannsynlig at dette …
11 Gammel marsj etter Knoffen
11 Gammel marsj etter Knoffen. Kilde: Olav Trygve Hagen, notenedtegnelse. Hagen har skrevet ned bare en litt utydelig kladd av denne marsjen, som han har skrevet Knoff over. Det er …
12 Gammel marsj fra Kvikne
12 Gammel marsj fra Kvikne. Kilde: Torleif Skjøtskift, notenedtegnelse. Skjøtskift har to litt forskjellige utgaver av marsjen. Den står også i Østerdalsmusikken som brurmarsj nr. 29. Det er mulig det …
13 Juliusmarsjen
13 Juliusmarsjen. Kilde: Julius Svergja, notenedtegnelse. Marsjen er komponert av Julius Svergja til bryllupet til datteren Ingrid og Ole Skogstad i 1950. Det har senere vært brukt i brylluper i …
07.04,2021
Stein Haanshus har sendt inn et bilde av Kristoffer K. Grøtli med toraderen sin. Se det under fanen Bilder.
Vi har fått inn et bilde av Krisfoffer K. Grøtli, der han sitter og spiller torader. Bildet er tatt i Egga, Søndre Odden.
Felenoter
De aller fleste lekene i samlinga er gamle feleleker. Den største mangelen ved samlinga er at notene ikke er skrevet for fele, noe som er særlig viktig på polsene. For …
1 Nomra tri
1 Nomra tri. Kilde: Håndskrevet note som har tilhørt Stengel Skogstad. Noten er utskrevet for flere stemmer, så det er sannsynlig at den har blitt brukt av Stormusikken og annet …
2 18-åringen
2 18-åringen. Kilde: Martin Strøm, fele. Denne ringlenderen, som skal være laget av Olav Mo, Valdres, er godt kjent og mye brukt i Kvikne. Martin Strøm og Mikael Grøtli hadde …
3 Den første
3 Den første. Kilde: Martin Strøm, fele. Martin fortalte at dette var den første ringlenderen han lærte. Det var i 1909, og da var han 6 år gammel. I et …
4 Hilsen til Engerdal
4 Hilsen til Engerdal. Kilde: Martin Strøm, notenedtegnelse. Martin Strøm hadde denne som nyskapning på en kappleik i Engerdal på 1970-tallet. Han har skrevet leken ned på noter, jeg kjenner …
5 Italieneren
5 Italieneren. Kilde: Ansgar Hagen, notenedtegnelse. I følge John Ole Morken er den også brukt i Ålen.
6 Ringlender
6 Ringlender. Kilde: Olav Trygve Hagen, notenedtegnelse. Står som nr. 22 i Olav Trygve Hagens håndskrevne samling «Kvikneslåttar».
7 Ringlender fra Kvikne
7 Ringlender fra Kvikne. Kilde: Ansgar Hagen, notenedtegnelse. Ansgar Hagen har skrevet som tittel «Reinlender fra Kvikne». I følge John Ole Morken er den også brukt i Ålen.
8 Spellt på kvar en fest
8 Spellt på kvar en fest. Kilde: Martin Strøm, fele. Martin sier på opptaket at denne ringlenderen ble spellt på kvar en fest. En gang jeg spilte den for Emil …
9 Treskoen
9 Treskoen. Kilde: Olav Trygve Hagen, notenedtegnelse. Ringlenderen står i Hagens håndskrevne samling «Kvikneslåttar». Også spilt i Ålen, i følge John Ole Morken.
10 Gammel ringlender etter Olav Ween
10 Gammel ringlender etter Olav Ween. Kilde: Olav Ween, fele. Spilles på oppstemt bas på fele. Andre kilder: Notenedtegnelse av Olav Trygve Hagen, som hoppvals etter Per Kroken (Krok-lek), se …
11 Hilsen til Otta
11 Hilsen til Otta, av Martin Strøm. Kilde: Martin Strøm, fele. Trolig har Martin Strøm hatt denne som nyskapning på en kappleik på Otta.
12 Jutulen
12 Jutulen, av Martin Strøm. Kilde: Martin Strøm, fele.
13 Krogen
13 Krogen. Kilde: Martin Strøm, fele. Martin fortalte at han har lært denne ringlenderen av Nils Krog fra Innset. Far til Nils Krog var fra Røros, så Martin mente at …
14 Lært på eksisen
14 Lært på eksisen. Kilde : Martin Strøm, fele. Martin fortalte at han hørte denne ringlenderen i Elverum i 1924, da han ekserte der. Spelles med oppstemt bas på fele. …
15 Rallar-ringlender
15 Rallar-ringlender. Kilde: Martin Strøm, fele. Martin opplyste at han hadde lært denne ringlenderen av Jacob Frengstad, som spilte den på trekkspill. Jacob hadde lært den av Oddbjørn Holter, fra …
16 Ringlender etter Sigurd Nymoen
16 Ringlender etter Sigurd Nymoen. Kilde: Sigurd Nymoen, tralling. Den er også brukt i Ålen, i følge John Ole Morken.
17 Gammel ringlender etter Martin Strøm
17 Gammel ringlender etter Martin Strøm. Kilde: Martin Strøm, fele. En drivende god ringlender som Martin Strøm og Mikael Grøtli hadde på dansespillrepertoaret sitt. Andre kilder: Notenedtegnelse av Olav Trygve …
18 Ringlender etter Jacob Frengstad
18 Ringlender etter Jacob Frengstad. Kilde: Martin Strøm, fele. Martin fortalte at han hadde lært denne ringlenderen av Jacob Frengstad, som spilte trekkspill. Ringlenderen er kjent i Sverige under navnet …
20 Ringlender etter Emil på Volden
20 Ringlender etter Emil på Volden. Kilde: Emil Schärer, trekkspill. Dette er en variant av ringlenderen som Alf Prøysen har brukt til Musevisa. Emil spilte den i Ess, men jeg …
19 70-årsdagen
19 70-årsdagen, av Martin Strøm. Kilde: Martin Strøm, fele. Martin Strøm laget denne ringlenderen på 70-årsdagen sin, 9. desember 1973. Han har også skrevet tekst til den.
21 Ringlender etter Mikael Grøtli
21 Ringlender etter Mikael Grøtli. Kilde: Mikael Grøtli, trekkspill. En ringlender som Martin Strøm og Mikael Grøtli hadde på repertoaret. Jeg lærte den av Mikael omkring 1980. Det finnes ikke …
22 Gunvors reinlender
22 Gunvors reinlender av Martin Strøm og Caspar Schärer. Kilde (første vendinga): Notenedtegnelse av Martin Strøm. Martin har skrevet ned, og kanskje bare laget ei vending av denne ringlenderen. Jeg …
1 Benthine polka mazurka
1 Benthine polka mazurka, av H.Kilde. Kilde: Noter som har tilhørt Stengel Skogstad. Dette er sannsynlig en masurka som er blitt brukt av Stormusikken og kanskje i samspill ellers. I …
2 Julehilsen
2 Julehilsen, av Ansgar Hagen. Kilde: Notenedtegnelse av Ansgar Hagen. Også nedskrevet av Olav Trygve Hagen, som opplyser at masurkaen ble komponert i 1894.
3 Polka-mazurka i G-dur nr. 1 av Ansgar Hagen
3 Polka-mazurka i G-dur nr. 1 av Ansgar Hagen. Kilde: Notenedtegnelse av Ole J. Hagen, datert 3/8-1902. Komponert i 1894.
4 Polka-mazurka i G-dur nr. 2 av Ansgar Hagen
4 Polka mazurka i G-dur nr. 2 av Ansgar Hagen. Kiilde: Notenedtegnelse av Ole J. Hagen, datert 3/8 – 1902. Komponert i 1894.
5 Masurka
5 Masurka. Kilde: Notenedtegnelse av Olav Trygve Hagen. Hagen har notert følgende under denne masurkaen: «Jo Støen spela denne i F-dur. Denne masurkaen skriv seg opphaveleg ikkje frå Kvikne. Men …
6 Masurka etter Olav Ween
6 Masurka etter Olav Ween. Kilde: Olav Ween, fele. Andre kilder: Notenedtegnelse av Olav Trygve Hagen. Masurka nr. 2 i Østerdalsmusikken. John Ole Morken opplyser at masurkaen også er brukt …
7 Polka mazurka
7 Polka mazurka. Kilde: Notenedtegnelse av Ansgar Hagen. Den er nedskrevet på samme side som en av valsene etter Per Kroken og Galopp av Jo Støen, så det er sannsynlig …
8 Masurka
8 Masurka. Kilde: Notenedtegnelse av Torleif Skjøtskift. Skjøtskift har notert «Kvikne» på noten. Masurkaen står i Østerdalsmusikken, som masurka nr. 1, manus Torleif Skjøtskift. Den er også kjent i Røros- …
1 Kort hjertesorg
1 Kort Hjertesorg. Kilde: Emil Schärer, trekkspill. Kort hjertesorg var en svært populær vals i Kvikne før krigen, og var blant valsene Emil hadde på repertoaret. Den er komponert av …
2 Vals i B-dur nr. 1 nedskrevet av Ansgar Hagen
2 Vals i B-dur nr. 1, nedskrevet av Ansgar Hagen. Kilde: Notenedtegnelse av Ansgar Hagen. Blant noter som har tilhørt Jakob Ween finnes også en håndskrevet note av denne valsen, …
3 Vals i B-dur nr. 2 nedskrevet av Ansgar Hagen
3 Vals i B-dur nr. 2 nedskrevet av Ansgar Hagen. Kilde: Notenedtegnelse av Ansgar Hagen. John Ole Morken opplyser at valsen er kjent i hele Trøndelag, blant annet i form …
4 Bjørneblakken
4 Bjørneblakken. Kilde: Kristoffer Framstad, notenedtegnelse. Valsen er komponert av Lars Holo. Bjørneblakken har siden omkring 1870 og så lenge Martin Strøm og Mikael Grøtli spilte til dans, til først …