Martin Strøm (1903 – 1979) var den fremste felespilleren og dansemusikeren i Kvikne på 1900-tallet. Han kunne mange polser og anna eldre tradisjonsmusikk fra Kvikne. Det ble gjort en god del opptak med Martin Strøm på 1970-tallet. Kopi av disse opptakene finnes på Norsk Folkemusikksamling, Nasjonalbiblioteket. I folkemusikksamlinga «Slåtter for vanlig fele, bind 4» finnes polser, marsjer og hallinger etter Martin Strøm, nedskrevet av Olav Sæta.
Ola Sivertsen (1884 – 1959) var kjent for å være god til å tralle polser og synge viser. Folkemusikksamleren Torleif Skjøtskift gjorde opptak med Ola Sivertsen, trolig først på 1950-tallet. Disse opptakene finnes på Norsk Folkemusikksamling, Nasjonalbiblioteket.
Olav J. Ween (1907 – 1987), spilte fele. Han kunne flere gamle kvikneleker som han hadde lært av faren, Jakob Ween. Han er en viktig kilde, både ved overlevering av leker og kunnskap om musikken og spellmennene. Han sang og trallet noen viser også, som jeg tok opp.
Marit Stai (1909 – 1999) og Ingeborg Stai (1914 – 2007) trallet og supplerte broren Olav Ween når han ikke «kom på leken». Marit er også kilde til en bånsull jeg har opptak av.
Mikael Grøtli (1923 – 2007) spilte trekkspill. Han spilte sammen med Martin Strøm i en årrekke. Han er viktig som en utfyllende kilde til Martin Strøm. Jeg har også lært noen andre leker av ham, blant dem et par leker etter faren, Anton Grøtli, som spilte toraders durspill.
Emil Schärer (1909 – 1997) spilte både hardangerfele og trekkspill. Jeg har lært noen leker av Emil, av det tidlige trekkspillrepertoaret i Kvikne. Emil Schärer tilhører første generasjon trekkspillere, og er en interessant kilde når det gjelder tidlig spillestil på trekkspill.
Sigurd Nymoen (1895 – 1991) spilte durspill og trekkspill. Jeg har lært noen leker av ham, som han trallet. Og så har Sigurd og kona, Margit Schärer Nymoen (1901 – 1989) gitt meg kunnskap om spellmenn og kviknemusikken generelt. Margit sang også en lokk, som jeg fikk opptak av.
Jarle Odd Grue (1935 – ), trekkspiller. Han lærte å spille av Nils Orkelbog, og spilte også mye sammen med ham. Jeg har lært noen polser av Jarle, som han hadde lært av Nils Orkelbog.
Kristoffer Framstad (1852 – 1937), skrev ned dansemusikk, deriblant polser fra Kvikne, i begynnelsen av 1870-tallet. Han var i Amerika i mange år og det finnes også polser fra Kvikne og andre melodier som han skrev ned mens han var i Amerika. Mye av dette materialet finnes på Nasjonalbiblioteket.
Ole J. Hagen (1845 – 1922), var lærer og kirkesanger i Kvikne fra 1876. Han var gift med Kristine, født Reitan, datter til Margrete og Anders Reitan. Han har skrevet ned en del musikk, som finnes på Norsk Musikksamling, Nasjonalbiblioteket. Han spilte fele, men i stillingen som lærer og kirkesanger kunne han ikke spille til dans. I Kvikne ble han kalt Ola Hagen.
Ansgar Hagen (1881 – 1900), sønn av Kristine og Ole J. Hagen, har skrevet ned mye musikk på noter. Dette finnes på Norsk Musikksamling, Nasjonalbiblioteket. Han spilte dansemusikk på fele, men døde allerede 19 år gammel, så det er begrenset i hvor stor grad han var utøvende dansespellmann.
Olav Trygve Hagen (1882 – 1976), sønn av Kristine og Ole J. Hagen, har skrevet ned svært mye både av kviknemusikk og annen musikk. De fleste kviknelekene i O.M. Sandviks «Østerdalsmusikken» stammer fra Olav Trygve Hagen. Notene etter Olav Trygve Hagen finnes på Norsk Musikksamling, Nasjonalbiblioteket. Han spilte fele, men hovedsakelig klassisk musikk. Han kjente nok de gamle danselekene, men spilte ikke til dans sjøl. I Kvikne ble han kalt Olaf Hagen.
Torleif Skjøtskift (1881 – 1955) var lærer og folkemusikksamler. Han har skrevet ned en mengde slåtter fra mange bygder. I 1939 var han i Kvikne. Han besøkte da Stengel Skogstad og skrev ned slåtter som han spilte. Disse nedtegnelsene er relativt enkle og grove, men er kanskje de mest verdifulle av alle gamle nedtegnelser. Stengel Skogstad hadde vært aktiv dansespellmann sjøl i yngre år og kjente det gamle polsmaterialet. Nedtegnelsene har derfor stor grad av troverdighet og autentisitet, sjøl om de er ganske grove.
Kristine Reitan Hagen (1855 – 1935) er kilde til noen viser som er nedskrevet av Torleif Skjøtskift.
Petra Knoff Jensen, f. 1882, sang ei vise som jeg delvis husker.
Ingrid Bakken (1914 – 1997) er kilde til en variant av «Kuleken».
Lilli Schärer Hansen (1919 – 2013) er kilde til visa «Ola Bakar».
I tillegg er noen leker hentet fra disse trykte samlingene:
Den store leken, Oslo 2018,
Østerdalsmusikken, Oslo 1976,
Slåtter for vanlig fele, bind 4, Oslo 1997,
Slåttespel i Oppdalsbygda, Oppdal uten år,
Springleiken i norske bygder, Oslo 1947,
L. M. Lindemans Fjeldmelodier, Kristiania uten år.